Effektmangel og lange nettkøer bremser norsk industri. Nå peker stadig flere på energisamfunn som et viktig grep for å sikre vekst og gjennomføre det grønne skiftet.
Temaet sto sentralt under en paneldialog i Interreg-prosjektet GränsEnergi, ledet av Lars Gillund fra Klosser Innovasjon, som også er norsk prosjektleder. I panelet deltok Frank Sagvik, forretningsutvikler i Akershus Energi, og Mette K. Kanestrøm, leder for Sol og Smartgrid i Multiconsult.
– Hvis vi ikke kan vente på nettet – hvordan kan vi handle mens vi venter? spurte Gillund.
– Vi har ikke lenger tid til å vente på at strømnettet bygges ut, svarte Sagvik.
Et voksende problem
Etterspørselen etter effekt øker raskt, drevet av elektrifisering av transport og industri, nye etableringer og økt aktivitet i næringslivet. Samtidig ønsker mange aktører å koble seg til strømnettet samtidig. Resultatet er lange køer – i noen tilfeller på over ti år.
Konsekvensen er at investeringer utsettes eller flyttes, og at mangel på kapasitet i praksis blir en vekstbrems.
– Vi må skille mellom hva nettselskapene skal løse, og hva aktører i et industriområde kan gjøre selv, understreket Sagvik.
Hva er et energisamfunn?
Energisamfunn handler om å organisere lokal produksjon, lagring og bruk av energi i samarbeid mellom aktører i et område.
– I praksis betyr det at virksomheter både produserer og forbruker energi, og at energibruken koordineres for å redusere belastningen på nettet, forklarte Kanestrøm.
Målet er å redusere effekttopper, utnytte lokal energi bedre og frigjøre kapasitet i eksisterende nett.
Derfor er industrien spesielt egnet
Industriområder samler mange energitunge virksomheter med ulike forbruksprofiler. Det gir et godt grunnlag for samarbeid.
– Problemet kan ofte løses billigere og mer effektivt gjennom samarbeid enn ved at hver enkelt optimaliserer for seg selv, sa Sagvik.
– Samtidig gir det økt forutsigbarhet og redusert risiko, noe som i seg selv kan bli et konkurransefortrinn, la Kanestrøm til.
Felles utfordringer – felles løsninger
Erfaringer fra norske industriområder viser at flere bedrifter står overfor de samme utfordringene: begrenset nettkapasitet, ambisjoner om vekst og behov for mer fleksibilitet.
– Er det fornuftig at alle optimaliserer hver for seg, når det er summen av effekt som avgjør hva som er mulig? spurte Gillund.
Erfaringen er tydelig: tiltak som sees i sammenheng på områdenivå gir langt større effekt enn enkeltvise løsninger.
Felles løsninger som energideling, batterier og smart styring kan redusere både kostnader og belastningen på nettet – og samtidig legge til rette for videre utvikling.
Handlingsrom finnes
Et konkret case viser hvordan en industribedrift klarte å frigjøre kapasitet uten å vente på nytt nett.
– Den viktigste erkjennelsen var hvor mye handlingsrom som finnes når vi ser hele området samlet, ikke enkeltbygg isolert, sa Kanestrøm.
Gjennom bedre innsikt i energibruk, tett dialog med nettselskap og koordinert styring ble det mulig å kombinere vekst og elektrifisering innenfor eksisterende nettrammer.
Barrierer som må løses
Til tross for potensialet finnes det flere hindringer:
- Regelverk som ikke er tilpasset lokal deling av energi og effekt
- Uklare forretningsmodeller og insentiver
- Krevende samarbeid mellom flere aktører
– Skal vi lykkes, må vi i større grad legge til rette for løsninger på områdenivå, ikke bare per bygg eller målepunkt, sa Sagvik.
En viktig del av løsningen
Energisamfunn er ikke hele svaret – Norge trenger fortsatt mer kraft og mer nett. Men det er en viktig del av løsningen. – Dette gir bedre utnyttelse av infrastrukturen vi allerede har, og øker handlingsrommet mens vi venter på nettet, sa Kanestrøm.
Kanskje er ikke det viktigste spørsmålet om energisamfunn er løsningen – men om vi har råd til å la være å ta dem i bruk.
