Hvordan får man flere til å delta i en returordning – og hva skal til for at den faktisk fungerer i praksis? Det er utgangspunktet for et nytt forskningsprosjekt der Lilleseth Kjetting samarbeider med Universitetet i Innlandet og Klosser Innovasjon.
Prosjektet har fått støtte gjennom FORREGION fra Innlandet fylkeskommune, og skal gjennomføres det kommende året.
Målet er å utvikle ny kunnskap om hvordan returordninger fungerer i verdikjeden, og hva som skal til for å øke deltakelsen blant kunder, forhandlere og samarbeidspartnere.
Bygger videre på etablert løsning
Bakgrunnen for prosjektet er et tidligere utviklingsløp der Lilleseth Kjetting etablerte en returordning for brukt kjetting. Som en del av dette ble det utviklet en digital løsning som gjør det enklere å levere inn brukte produkter. Nå tar selskapet neste steg.
– Vi har allerede utviklet en løsning og en app som gjør retur enklere. Nå ønsker vi å forstå bedre hvordan den faktisk brukes, og hva som skal til for å få flere med, sier Ingvild Fuglerud, økonomi- og HR-sjef i Lilleseth Kjetting.
I prosjektet skal det samles innsikt fra hele verdikjeden, fra sluttkunde til forhandler, for å kartlegge erfaringer, barrierer og motivasjon knyttet til returordningen.
Ulike behov – ulike drivere
Forskningsmiljøet ved Universitetet i Innlandet vil bidra med analyse og metode, og peker på at det ikke finnes én løsning som motiverer alle.
– Aktørene i en returordning har ulike behov og drivere. For noen handler det om bærekraft og ønsket om å bidra. For andre er økonomiske insentiver avgjørende. Og for noen er det viktigste at det er enkelt og praktisk, sier førsteamanuensis Gabriel Linton.
Sammen med universitetslektor Hans Olaf Delviken deltar han i prosjektet gjennom CREDS – Senter for digitalisering og bærekraft.
En viktig del av prosjektet blir også å forstå forhandlernes rolle.
– Forhandlerne er tett på kunden i kjøpsøyeblikket. Vi vet at de er viktige for å formidle og aktivere returordninger, men vi vet mindre om hva som motiverer dem selv til å prioritere dette, sier Linton.
Tester tiltak i praksis
Prosjektet er ikke bare analytisk, det skal også være handlingsrettet. Gjennom året vil det testes konkrete tiltak for å øke deltakelsen i returordningen.
Ambisjonen er å utvikle løsninger som faktisk fungerer i praksis, ikke bare i teorien.
Samarbeid for grønn omstilling
Klosser Innovasjon koordinerer prosjektet og har vært en pådriver for å koble næringslivet med relevante forskningsmiljøer.
– Skal vi lykkes med grønn omstilling, må vi jobbe tett sammen. Her kobler vi bedriftens behov med forskningsbasert kunnskap, og utvikler løsninger som kan tas i bruk raskt, sier prosjektleder Stian Gulli Hanssen i Klosser Innovasjon.
Han understreker også viktigheten av å gjøre forskningen anvendbar:
– Verdien oppstår først når kunnskapen tas i bruk. Målet er å gjøre det enklere for flere å delta i returordninger – og samtidig skape gevinst både for bedriftene og samfunnet.
Et eksempel på hvordan vi jobber
Prosjektet er et godt eksempel på hvordan samarbeid mellom næringsliv, forskning og det offentlige kan bidra til innovasjon og bærekraftig utvikling i regionen.
Ved å teste løsninger i praksis og bygge på reelle behov i verdikjeden, legges det til rette for varige endringer – både i hvordan produkter brukes, og hvordan ressurser tas vare på.
Hovedbilde fra venstre: Hans Olaf Delviken (Universitetet i Innlandet), Garbiel Linton (Universitetet i Innlandet), Stian Gulli Hanssen (Klosser Innovasjon), Marthe Ødegaard (Lilleseth Kjetting) og Ingvild Fuglerud (Lilleseth Kjetting)