Behovet for bærekraftig energi i både Innlandet og Värmland er stort – og vokser raskt. Utviklingen stiller høye krav til hele energisystemet – fra energiprodusenter og strømnett til bedrifter, husholdninger og politiske beslutningstakere. For å lykkes med omstillingen trengs nye måter å tenke, samarbeide og organisere energibruk og energiproduksjon på.
En slik løsning er energifellesskap.
Hva er et energifellesskap?
Et energifellesskap er en gruppe mennesker, bedrifter eller organisasjoner som samarbeider om å produsere, bruke, lagre og i noen tilfeller selge fornybar energi lokalt. Det kan dreie seg om felles investeringer i for eksempel solenergi, smart styring av strømforbruk, energilagring eller løsninger som gjør det mulig å bruke energien når og der den gjør mest nytte.
– Lokalt produsert og brukt energi gir medlemmene i energifellesskap større kontroll over sin energisituasjon. Det finnes gode, moderne og smarte løsninger på markedet som gjør det mulig å dele energi med naboene sine, sier David Olsson, prosjektleder ved Glava Energy Center.
Energifellesskap handler først og fremst ikke om salgsfortjeneste, men om å skape nytte for deltakerne, som lavere kostnader, økt forsyningssikkerhet, redusert klimabelastning og større lokal kontroll over energien.
Hvem kan delta?
Det finnes ingen formelle regler for hvem som kan starte eller delta i et energifellesskap. Det kan for eksempel være:
- borettslag og nabolag
- bygder og lokalsamfunn
- idrettslag og anlegg
- bedrifter og industriområder
- kommuner og offentlige virksomheter
Det viktigste er ikke størrelsen på gruppen, men at man har et felles mål om å samarbeide i energiomstillingen.
– I prosjektet GränsEnergi undersøker vi hvilken rolle energifellesskap kan spille for både bedrifter og privatpersoner. Det finnes flere interessante eksempler i Sverige og Norge der man tester ulike modeller for å dele energi med nærliggende bedrifter eller naboer, sier Oliver Ingwall King, prosjektleder ved Glava Energy Center.
Bedriftenes og industriens rolle
Industrien og næringslivet spiller en avgjørende rolle for at energifellesskap skal få bred utbredelse. Bedrifter bruker energi på andre tider enn husholdninger og i større volum. Det gir gode forutsetninger for effektiv samhandling, fleksibilitet og felles investeringer.
I praksis har bedrifter i mange deler av Europa allerede samarbeidet om energi – for eksempel gjennom felles sol- og vindkraftprosjekter, deling av overskuddsvarme eller investeringer i robust infrastruktur. Energifellesskap gir et rammeverk for å videreutvikle dette.
– Når etterspørselen etter effekt øker raskere enn nettet bygges ut, og tilknytning kan ta 10–15 år, må industrien selv lete etter alternative løsninger. Gjennom samarbeid om produksjon, lagring og fleksibilitet kan aktører redusere effekttopper og utnytte kapasiteten bedre – og dermed gjøre energisamfunn til et verktøy for å handle nå, øke tilgangen på effekt og styrke konkurransekraften, sier Lars Gillund, norsk prosjektleder i GränsEnergi.
Når er riktig tidspunkt å starte?
Det skjer store endringer i energisystemet nå:
- nye nettariffer og effekttopper
- mer variable og mindre forutsigbare strømpriser
- økte kostnader for fjernvarme
- elektrifisering av transport
- elbiler som kan levere strøm tilbake til bygninger (Vehicle-to-X)
Samtidig blir energisikkerhet stadig viktigere. Mange vet ikke at solceller vanligvis slutter å produsere strøm ved strømbrudd. Med relativt enkle tekniske løsninger og energilagring kan bygninger i stedet bli lokale energinoder som styrker robustheten ved forstyrrelser i strømnettet.
For mange er tiden inne til å begynne å snakke om energifellesskap nå.
Ikke gå glipp av del 2 i serien om energifellesskap. Den handler om praktiske spørsmål og teknisk utstyr som trengs for å dele energi.
Gjennom prosjektet GränsEnergi skal vi utvikle lokale energifellesskap for boliger og industri i grenseområdene Värmland, Dalarna, Innlandet og Akershus. Samarbeidspartnerne er Dalarna Science Park, Fornybar utvikling, Karlstads universitet, Glava Energy Center og Klosser Innovasjon.
Prosjektet finansieres av Interreg Sverige–Norge, Region Dalarna, Region Värmland, Akershus fylkeskommune og Innlandet fylkeskommune.
