Langvarig arbeid gir resultater. Norges aller første høgskolestudium i bærekraftsøkonomi er et faktum og allerede neste høst starter de første studentene på det unike studiet i Kongsvinger.
I begynnelsen av august tok forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø turen til Høgskolesenteret i Kongsvinger. Der ble hun takket for de 80 studieplassene til Norges første studium i bærekraftsøkonomi, som nylig ble vedtatt av Stortinget. Studiet er en unik hybridutdanning som kombinerer bærekraft og økonomi.
– Skal vi få til et grønt skifte må vi kunne regne oss fram til gode løsninger, og da trenger vi økonomer med bærekraftskompetanse. Den nye utdanningen skal bidra til nettopp dette, sier styreleder for Høgskolestiftelsen Frank Larsen, som også er administrerende direktør i innovasjonsselskapet Klosser Innovasjon as.
– Det blir ikke noe grønt skifte med røde tall, kommenterte forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø til avisa Glåmdalen, og hun roste den framoverlente studiekombinasjonen med økonomi og bærekraft.
Det nye studiet har kommet som resultat av et prosjektsamarbeid med 7Sterke, som ledes av Klosser Innovasjon, Høgskolestiftelsen, Høgskolen Innlandet, samt 32 millioner kroner fra fylkeskommune og Sparebankstiftelsen.
Fra venstre, bakre rekke: Frank Larsen (administrerende direktør Klosser Innovasjon), Sjur Strand (ordfører Kongsvinger kommune), Hilde Sørli (Venstre-politiker), Inger Noer (Venstre-politiker).
Fra venstre, fremste rekke: Kristian Botten Pedersen (Venstre-politiker), Tone Blixøen (prosjektleder Klosser Innovasjon), Vegard Herlyng (daglig leder Høgskolestiftelsen i Kongsvinger) og Iselin Nybø (forsknings- og høyere utdanningsminister (V)).
Henger etter i det grønne skiftet
En av de store utfordringene er at norsk næringsliv henger etter med hensyn til det grønne skiftet og i det å skape grønn vekst. Forskere definerer grønn vekst som økt verdiskapning med mindre samlet miljøbelastning.
– I Norden er Sverige klart best, men også Danmark og Finland har hatt langt bedre grønn vekst enn Norge siden 2000. Norsk landbruksbasert industri er ikke noe unntak, sier Larsen.
Han ser at den store utfordringen for næringslivet er mangelen på kompetanse til å ta de riktige beslutningene og ikke minst arbeide fram prosjekter som skaper grønn vekst.
– Denne kompetansen må inn i ledelsen i bedriftene og inn i styrerommene, påpeker Larsen.
Han mener studiet vil kunne revolusjonere måten bedrifter forholder seg til bærekraft på, gjennom at studiet kombinerer bærekraft og økonomi. Studiet vil gi bedrifter kompetanse til å integrere bærekraft i hele sin forretningsmodell, ikke som en «greie» de jobber med på siden av alt det «viktige» som økonomi, forretningsutvikling og marked.
Inger Noer og Iselin Nybø på Høgskolen.
Opplever stor interesse
Minister Nybø fikk under sitt besøk presentert de spennende planene for bærekraftsstudiet, som har oppstart høsten 2020. Og allerede merkes det en stor interesse for det nye studiet blant unge studenter, som ringer for å høre hvordan og når de kan få starte opp. Det er tydelig at bærekraftig forretningsutvikling fenger.
Studiet er et resultat av en tett dialog med regionalt og nasjonalt næringsliv. Behovet for kompetansen som det nye studiet skal gi, er også grundig dokumentert.
– Næringslivet ønsker å bli gode på bærekraft og grønn omstilling, men samtidig er det slik at de som har ansvar for bærekraft i bedriftene verken har tid til å jobbe med det, relevant kompetanse eller erfaring knyttet til feltet. Mange bedrifter bekrefter at de ønsker å ansette folk med kompetanse i skjæringspunktet mellom økonomi og bærekraft. Det vil si at det er et skrikende kompetansebehov, sier Larsen.
Kompetansen som studiet vil gi, vil også gi bedrifter og det offentlige muligheter til å regne på og vurdere nye prosjekter på en helt annen måte enn det som gjøres i dag. Per i dag blir ofte prosjekter vurdert ut fra om de er gode for miljøet eller om de er økonomisk lønnsomme, men dette blir sjelden sett i en sammenheng.
– Kompetansen dette studiet tilfører skal gjøre at prosjekter blir vurdert ut fra et mer helhetlig perspektiv, som for eksempel; Ja, dette prosjektet er bra for miljøet, fordi det erstatter bruk av kull/olje, men er det også en hensiktsmessig bruk av bioressursen, eller kan disse brukes smartere på en annen måte, skisserer Larsen.