I 2050 vil det være 10 milliarder mennesker på jorden, og da må proteinproduksjonen økes med 60 prosent sammenliknet med i dag. 

Klosser Innovasjon deltar i et internasjonalt prosjekt som skal se på produksjon av insekter til mat og fôr.

Målet med prosjektet KLIPP (Klimasmart proteinproduksjon) er å kartlegge de strukturelle forutsetningene for insektproduksjon, øke mulighetene for kommersialisering og bidra til realiseringen av industripotensialet for insekt. Prosjektet går over 3 år og starter opp i januar 2020.

Skal kartlegge
Klosser Innovasjon skal kartlegge hvor mye biomasseressurser som finnes i Hedmark og som kan benyttes til insektproduksjon. Nærmere forklart så skal Klosser Innovasjon lede en av arbeidspakkene som skal kartlegge relevante bedrifter med mulige sidestrømmer som kan nyttes til slik produksjon. Klosser skal også kartlegge matavfallet fra husholdninger, bedrifter og matbutikker. Det er også interessant å se på en kobling av KLIPP mot Klossers pågående satsing på landbasert røyeoppdrett.

Økende proteinbehov
En sterkt økende global befolkning fører til et sterkt økende globalt behov for protein. For å imøtekomme dette proteinbehovet er husdyrindustrien under press og krever mer fôr og arealbruk, samtidig som klimagassutslippene skal reduseres. Overutnyttelse av soya og fiskemel i akvakultur og husdyrproduksjon har ført til høye markedspriser og en begrensningspolitikk, noe som gjør disse til uholdbare kilder for fôrprotein som i det minste trenger alternativer.

Insekter som mat og fôr har en høy ernæringsmessig verdi, er miljøvennlig og har potensiale til å redusere overflødig matavfall, noe som betyr at produksjonen både er bærekraftig og sirkulær. Konseptet er at et lavverdiprodukt som matavfall benyttes til å lage høyverdiprodukter som fôr og menneskemat. Utslippene av klimagasser ved produksjon av insekter er veldig lav sammenliknet med kjøttproduksjon. Det er beregnet at utslippene av klimagasser ved produksjon av insekter er 1/100 sammenliknet med kjøttproduksjon.

Voksende marked
Insektproduksjon til bruk i mat og fòr er fortsatt i en tidlig fase. Selv om matinsekter allerede er en naturlig del av kosten i en del land, gjelder ikke dette i Skandinavia. Nye lover i EU fører til at flere insektarter vil bli godkjent som mat i nær framtid, noe som kan åpne for et voksende marked for spiselige insekter.

I Dalarna finnes det allerede bedrifter som utvikler storskalaproduksjon av melbillelarver. Hedmark står for 18 prosent av kornproduksjon og 38 prosent av potetproduksjonen i Norge. Restprodukter av denne industrien passer som fôr til aktuelle insektarter. KLIPP er i tråd med Innlandets bioøkonomistrategi for en mer bærekraftig fremtid. I tillegg støtter prosjektet flere punkter i FNs mål for bærekraftig utvikling og oppfyller den svenske matstrategien.

BÆREKRAFTIG: Prosjektet Klimasmart proteinproduksjon kan bidra til FNs bærekraftsmål nummer to om å utrydde sult. Bak prosjektet står Klosser Innovasjon, Høgskolen Innlandet og Dalarna Science Park. Fra venstre Peter Bavngaard Thrane, Yngve Sætre, Elizabeth Wirsiy, og Nis Valentin Nielsen fra Klosser Innovasjon.