2026 er totalforsvarsåret, men uten trygg matforsyning faller forsvarsevnen sammen. Dagens matsystem fungerer i fredstid, men er sårbart i krise. Skal nasjonal sikkerhet tas på alvor, må matberedskap behandles som en strategisk ressurs, ikke et snevert sektoransvar. Det krever investeringsvilje nå.
Kronikk av:
Anja Løkken Stokke, prosjektleder for Matproduksjon som en del av totalforsvaret
Frank Larsen, adm.dir. i Klosser Innovasjon
Gurill Narum Mediaa, daglig leder i NCE Heidner Biocluster
Thomas Breen, fylkesordfører Innlandet fylkeskommune.
Norges matberedskap er ikke sterkere enn sitt svakeste ledd. En selvforsyningsgrad på 40% gjør oss sårbare når import av mat og husdyrfôr svikter. For matberedskap handler ikke bare om produksjon; den virkelige risikoen ligger i verdikjedens kompleksitet. Uten tilgang på innsatsfaktorer, transport, distribusjon, energi og drivstoff stopper matforsyningen opp, uavhengig av hvor mye vi produserer. Det er denne mangelen på robusthet som gjør matsystemet vårt sårbart.
Både Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) og totalberedskapsmeldingen peker på det samme: Uten sikker tilgang til mat svekkes forsvarsevnen. Dette gjelder både for befolkningen og for Forsvaret. I en krisesituasjon vil konkurransen om ressurser øke. Da trenger Norge robuste nasjonale og regionale forsyningslinjer, økt bruk av norske råvarer og bedre evne til å prioritere og fordele. Mat er ikke bare en del av beredskapen; det er en forutsetning for at totalforsvaret skal fungere.
Innlandet viser vei
Prosjektet Matproduksjon som del av totalforsvaret, initiert av Innlandet fylkeskommune, Statsforvalteren i Innlandet og Innlandet Bondelag, svarer direkte på disse utfordringene. Prosjektet er finansiert av Innlandet fylkeskommune.
Med utgangspunkt i et av Norges viktigste landbruksområder skal prosjektet komme fram til nødvendige tiltak for å styrke matproduksjonen og dens rolle i totalforsvaret, og redusere sårbarheter i verdikjeden fra produsent til forbruker.
Fokuset er avgrenset til arbeid med foredling, lagring og distribusjon, sårbarheter i logistikk og infrastruktur, samhandling mellom aktører og koblingen mellom matproduksjon og Forsvarets behov. Dette er nettopp de områdene FFI identifiserer som kritiske i en krisesituasjon.
Prosjektet er et arbeid i skjæringspunktet mellom politikk, næring og sikkerhet. Dette krever både regionalt, nasjonalt og internasjonalt samarbeid. Nettopp derfor er koordinering og ledelse så viktig. Like viktig er evnen til å sikre kritiske funksjoner og personell som er nødvendige for å holde matsystemet operativt i krise og krig.
NCE Heidner Biocluster spiller en viktig rolle i dette bildet. Som Norges ledende matklynge kobler man aktører på tvers av hele verdikjeden, fra forskning og teknologi til industri og forvaltning.
For å tette hullene i matberedskapen må vi starte først i verdikjeden. «Prosjekt: Fremtidsfôr» adresserer vår største sårbarhet; avhengigheten av importerte innsatsfaktorer til husdyrfôr. Ved å gjøre oss mer selvforsynte på fôr, sikrer vi at norsk matproduksjon kan fortsette selv når grensene stenges.
Innlandet har allerede vist verdien av å samle aktører rundt felles scenarioer og problemstillinger. Dette arbeidet må forsterkes og skaleres.
Et matsystem som er effektivt og robust
I fredstid optimaliseres systemene for effektivitet. I en mer urolig verden må vi også optimalisere for robusthet. Det betyr å bygge inn reservekapasitet i systemene, redusere sårbarheter i kritiske ledd og styrke nasjonal og regional kapasitet. Det må også utvikles bedre beredskapsplaner og samhandlingsarenaer, og vi må styrke selvforsyningen.
Men skal næringslivet være med å bidra til at dette blir en realitet, må staten bidra. Vår matindustri trenger risikoavlastning gjennom tapsavlastning og lånegarantier for å kunne bygge robusthet. Det vil være nødvendig med innblandingskrav av norskprodusert fôr og matråvarer for å tvinge fram etterspørsel og volum. Men vi må unngå at merkostnaden havner hos kjøper eller selger.
Regjeringen har gitt et samfunnsoppdrag på økt selvforsyning på fôr til husdyr og derved økt selvforsyning av mat, men uten statlig økonomisk oppfølging vil man ikke lykkes.
Samtidig er rammebetingelsene i endring. Fra 1. juli trer et nytt regelverk for offentlige anskaffelser i kraft, med økt vekt på beredskap, sikkerhet og nasjonale hensyn. Dette åpner et viktig handlingsrom for å prioritere norske leverandører og styrke beredskapen gjennom offentlige innkjøp. Dette handlingsrommet må utnyttes aktivt – ikke bli stående ubrukt.
Totalforsvarsåret 2026 gir oss en mulighet til å løfte blikket og tenke helhetlig om beredskap.
Mat er ikke bare en del av totalforsvaret, det er selve fundamentet, for uten mat og drikke duger soldaten ikke.