En større kobling mellom skole- og utdanningspolitikken og industriens behov, myndigheter som er på hugget og «look to Kongsvinger» var noen av rådene fra stortingsrepresentant Nils Kristen Sandtrøen (Ap) i forhold til utfordringen Norge står overfor om å skape 250.000 nye arbeidsplasser innen 2040.
– Det må skje en større kobling mellom skole- og utdanningspolitikken og industriens behov hvis vi skal klare rekruttere nok folk og utvikle den kunnskapen vi trenger, sa stortingsrepresentant Nils Kristen Sandtrøen.
Sandtrøen viste også til det viseadministrerende direktør Anniken Haugli i NHO trakk fram tidligere under konferansen, at 6 av 10 norske bedrifter oppgir at de mangler fagfolk.
– Det har blitt en mismatch over lang tid – og med skiftende regjeringer – hvor skolepolititikken og rekrutteringspolitikken ikke nødvendigvis møter industriens behov, sa Sandtrøen.
Må verdsette industrien mer
Han påpekte også at mange andre land, som Frankrike, har en helt annen verdsettelse av industriens plass for å bygge samfunn.
– Der blir du møtt av finansminister og statsminister hvis du etablerer deg med industribedrift, sa Sandtrøen.
Temaet for forrige ukes store industrikonferanse «Back to the Future» var behovet for en re-industrialisering av Norge. Dette samtidig som klimakrisen krever umiddelbar handling, oljenæringen skal fases ut og Norge må skape 250.000 nye arbeidsplasser for å opprettholde dagens velferdssamfunn.
Bak industrikonferansen sto Klosser Innovasjon, 7sterke og NHO Innlandet. Du kan se opptaket av konferansen her.
Redd for å gjøre feil
Sandtrøen påpekte også at folk i politikk og byråkrati var mere opptatt av å ikke gjøre noen feil i forhold til EU og EØS, enn å gjøre noe i det hele tatt. – Det må vi komme oss ut av, sa Sandtrøen.
– Hva er utfordringene for industrien i Innlandet, spurte Viksmo Slettan.
– Her vil jeg si tre ting: Tilgang på penger for å investere; det må åpenbart bli like gode rammebetingelser som man har på svensk side. Mangelen på fagfolk er også en utfordring samt hvordan industrien i Innlandet kan sikres tilstrekkelig tilgang på rimelig og ren kraft, sa Sandtrøen.
Forutsigbart svake
Når det gjaldt myndighetene som tilretteleggere for industrivekst, så karakteriserte Sandtrøen myndighetene som forutsigbart svake.
– Det er faktisk sånn i Norge nå at investeringene på industrien på fastlandet ikke har kommet seg opp igjen på nivået fra 2008, altså før finanskrisen, sa Sandtrøen.
Han påpekte at selv om det nå skjer masse spennende innenfor industrien i Kongsvingerregionen, så har Norge som helhet masse å ta igjen.
– Går vi på den andre siden av grensa til Sverige, så er de langt mer på hugget med å stille opp nettopp med det vi kan kalle rammebetingelser, eller rett og slett penger til å gjennomføre investeringer, sa Sandtrøen.
Sandtrøen trakk også fram innlegget fra gründer Petter Planke i TOMRA litt tidligere i konferansen, hvor Planke fortalte om hvordan de slet for å få tak i støtte og tilskudd.
Sandtrøen påpekte at mens svenskene nå er på hugget i forhold til gjenbruk av materialer og avfall, hvor de investerer stort, så skjer det mindre på norsk side.
– I løpet av kort tid vil EU komme med lovpålagte krav om at industrien skal drive med gjenbruk av ulike materialer og avfall. Og i det dette kommer som et lovpålagt krav, så stenger EU ned muligheten for myndighetene til å bidra med statlige tilskudd. Vi har veldig dårlig tid, og innen 2023 så kommer dette til å skje, advarte Sandtrøen.
Kongsvingerregionen som eksempel
Når det gjaldt hvordan myndighetene skal få til gode samarbeid med private aktører, så mente Sandtrøen at arbeidet som er gjort i Kongsvingerregionen kan bli brukt som en modell.
– Med lokale politiske myndigheter som tilretteleggere sammen med Klosser og industribedriftene. Lokalpolitikerne her har et bedre bilde av industribygging i praksis, enn man kanskje har på nasjonalt nivå og i departementene, sa Sandtrøen.
Han trakk også fram Kongsvingerregionens industribygging som det mest interessante eksemplet som man har i Norge.
– Hvis Kongsvingerregionen lykkes, så vil hele Norge lykkes de neste årene. For det betyr at vi får større industribygging, at det underskuddet vi nå har utenom olje og gass vil reduseres og at vi får flere inn i produktivt arbeid i stedet for å være på ulike former for stønader. Da vil hele Norge bli rikere, sa Sandtrøen.
ENGASJERT: Programleder Olav Viksmo Slettan intervjuet en svært så engasjert stortingsrepresentant Nils Kristen Sandtrøen (Ap) som også er en del av næringskomiteen.