Kristiane Haug Berg i Klosser Innovasjon leder satsningen AgriFoodTech i Innlandet. Hun er selv bonde og har et internasjonalt perspektiv på bærekraftig matproduksjon i Norge.

– Dette er et tema som har vært høyt på den internasjonale agendaen i flere år. Vi snakker om de tre P’ene: «People, Planet, Profit» som også kalles den triple bunnlinja. Den sier at vi ikke bare må måle bedriftenes resultat på den tradisjonelle måten, men at vi må tydeliggjøre hvor bærekraftig driften er, sier Kristiane Haug Berg.

Man må altså balansere behovene til dagens generasjon uten å kompromittere mulighetene for fremtidige generasjoner.

Igjen handler det om balansering av behov og muligheter. I Norge brukes mye ressurser på å ta i bruk nye metoder og innovativ teknologi, som for eksempel DigiFarm. Her løftes utnyttelse av landbruksarealer til et nytt nivå ved hjelp av høyoppløste satellittbilder.

Bedriften FindMy lager satellittsporingssystemer for husdyr, som blant annet har vist seg å være til nytte i Afrika for å hindre ørkenspredning. Det satses også på kompetanse og kunnskap, og nye metoder, som kan gjøre utviklingen av mer klimatilpassede matvarer kortere.

Det er store utfordringer vi står overfor når det gjelder bærekraftig matproduksjon. Det å kunne produsere mat på en måte som ikke skader naturen eller framtiden vår.

Mange steder i verden opplever man at jorda blir dårligere, og mange sliter med for lite eller for mye vann på feil steder. Klimaendringer og tap av biologisk mangfold er også utfordringer som verden står overfor.

Å finne en måte å lage mat på som er bra for miljøet, samfunnet og økonomien samtidig, er vanskelig. Derfor trenger vi nye og smarte ideer for å løse disse problemene. Dessverre tar det veldig lang tid å lage nye regler som kan hjelpe, og forskerne sliter med å følge med på de raske endringene i været og miljøet.

Norsk landbruk er blant de beste på innovasjon, fordi det er en kunnskapsbasert næring med en lang tradisjon for å utvikle nye løsninger. Landbruket er også tett knyttet til forskning og utvikling, og det er et godt samarbeid mellom næringsliv, forvaltning og utdanningsinstitusjoner.

Noen eksempler på norsk landbruks innovasjon er bruk av roboter og automatisering, utvikling av nye plantesorter og husdyrraser, og bruk av ny teknologi for å redusere klimagassutslipp.

I Norge har vi allerede et landbruk som, sammenlignet med mange andre land, gjøres på en måte som har liten miljøpåvirkning. Det betyr ikke at vi ikke har et forbedringspotensiale. Det er for eksempel utfordringer med å produsere tilstrekkelig mengde på de små arealene med dyrkbar mark tilgjengelig i Norge – ca 3% – og den korte sesongen vår er i randsonen for hva som er mulig å få utnyttet.

– Interessen er økende for ny teknologi som gjør det mulig å dyrke mer – med mindre miljøpåvirkning enn i dag. Det biologiske mangfoldet må ivaretas og for å få til dét kan vi ikke bare «dyrke mer», påpeker Haug Berg.

Europa har lenge vært en drivkraft for bærekraft. EUs ambisjoner for bærekraftig mat og matproduksjon setter premissene for framtidens matproduksjon gjennom EUs grønne vekststrategier «Green Deal» , «Farm to Fork» og «Mission Soil». Disse strategiene setter mål og krav for hva som skal oppnås innen 2030. Kraftig reduksjon av sprøytemidler, antibiotika og kunstgjødsel er noen av tiltakene.

Selv om Norge tar store skritt mot bærekraftig løsninger, er det fortsatt utfordringer som må adresseres. Innovasjon og teknologiske løsninger spiller en viktig rolle i å møte disse utfordringene, og forbrukernes bevissthet og støtte er avgjørende for å opprettholde et bærekraftig matproduksjonssystem.

– Bærekraftig matproduksjon er nøkkelen til å bygge en sunnere fremtid. Norske initiativer, satsning på innovasjon og utvikling, sammen med EUs veiledning, gir håp om en bærekraftig matforsyning, avslutter Kristiane Haug Berg.