Forskningsprosjekt har fått 60 millioner

Oksen Sundal har en sentral rolle når det satses over 60 millioner kroner på forskning på bærekraftig avl og bioteknologi i Innlandet. Sundal bor sammen med rundt 100 andre okser i fjøset til avlsselskapet Geno i Stange.

Budsjett på over 60 millioner kroner til Zygote

Seks år er satt av til prosjektet, og budsjettet er på over 60 millioner kroner. 28 av millionene kommer fra Forskningsrådet. 12 av millionene kommer fra Innlandet fylkeskommune. Resten kommer fra de andre deltakerne.

– Zygote er et forskningsprosjekt som skal bidra til å løse utfordringer som bedriftene som er med i prosjektet har. Utfordringene er det bedriftene selv som har spilt inn, sier professor Elisabeth Kommisrud på Institutt for bioteknologi ved Høgskolen i Innlandet. Hun leder det store forskningsprosjektet som startet opp i vår.

Norges største aktører innen avl på storfe og svin deltar i prosjektet

– Geno og Norsvin, de to største aktørene innen avl på storfe og svin i Norge, deltar i prosjektet. Det gjør også bioteknologiselskapet SpermVital og NCE Heidner Biocluster. Klosser Innovasjon har landbasert oppdrett av røye som fokus i prosjektet, sier daglig leder Kristiane Haug Berg i NCE Heidner Biocluster.

I tillegg er en rekke akademiske partnere med for å delta i forskningen: Oslo universitetssykehus, OsloMet, SimulaMet, SINTEF og Sveriges Landbruksuniversitet.

Sammen skal disse drive relevant forskning som kan skape forbedringer i avlsindustrien. Dette skal gjøre bransjen sikrere, mer miljøvennlig og mer effektiv og konkurransedyktig.

Kvalitetssæd
Kvalitetssæden fra oksen Sundal har blitt fraktet fra fjøset til laben på Geno. Der har den blitt behandlet, plassert i et slags tynt sugerør som de kaller strå, og fryst ned til minus 196 grader i en beholder av flytende nitrogen – såkalt kryopreservering.

Slik blir sæden lagret før den distribueres over hele Norge og til 30 andre land der den brukes til kunstig inseminering. Hvilken som helst gårdbruker kan dermed få tilgang til en topp okse som gir bedre avkom.

– Dette forskningsarbeidet er veldig viktig å være med på for Geno. Vi er jo en høyteknologisk bedrift som er helt avhengig av at vi har et tett og godt samarbeid med forskningen, sier Margrete Nøkleby, leder for forsyningskjeden hos Geno.

En av tingene Geno ønsker hjelp til er bedre å kunne forutse når oksene er kjønnsmodne. Settes oksene inn i produksjon for tidlig er det en utfordring at sæden for ofte må kasseres. De ønsker rett og slett et bedre verktøy for å vite når oksene er klare. Klarer man dette kan Geno kun hente inn de oksene som er modne nok, og vente med de andre. Det vil spare dem for mye arbeid.

– Vi håper dette miljøet på Høgskolen i Innlandet vil gjøre oss mer konkurransedyktige og hjelpe oss til å jobbe mer effektivt, være mer målrettet og bruke ressursene våre på en god måte, forsetter Nøkleby.

Innlandet fylkeskommune er partner

Innlandet fylkeskommune er partner og deltar i styringsgruppen til prosjektet. Fylkesordfører Even Aleksander Hagen (Ap) tror millionene fylkeskommunen bruker vil komme både regionen og alle involverte til nytte. Dette er nemlig midt i hva Innlandet skal drive med i årene fremover.

– Det er få, om noen, tiltak som gir en like målrettet effekt på å løfte næringslivets kapasitet for forskningsbasert utvikling. Dette konkrete prosjektet vil være viktig for å styrke Innlandets posisjon som Norges grønne motor, sier fylkesordfører Even Aleksander Hagen.

Mange i arbeid

Elisabeth Kommisrud ved Høgskolen i Innlandet kal selvsagt ikke gjøre arbeidet alene. Kollegaer fra Institutt for bioteknologi er med i tillegg til fagpersoner fra bedriftene.

Det skal også ansettes flere stipendiater og postdoktorer. Teklu T. Zeremichael, er allerede ansatt i 80 prosent stilling og blir en av Kommisruds nærmeste medarbeidere.