Hvordan får vi mer forskning ut i bedriftene? Hvordan utvikler vi flere talenter? Og hvordan skaper vi flere kunnskapsintensive selskaper med høy verdiskaping i Innlandet?
Det var spørsmålene som sto i sentrum da toppinnovasjonssenteret BioAI Nexus åpnet i Hamar 29. oktober. BioAI Nexus skal være en møteplass for forskningsmiljøer og næringsliv innen bioteknologi og kunstig intelligens, med ambisjon om å bidra til mer innovasjon, sterkere konkurransekraft og økt verdiskaping i Innlandet.
Initiativet kommer som en del av arbeidet med å styrke samspillet mellom noen av Innlandets sterkeste fagmiljøer innen bioteknologi, kunstig intelligens, landbruk, bioøkonomi og teknologi. Selv om regionen har sterke enkeltmiljøer og bedrifter, er det fortsatt et betydelig potensial i å koble dem tettere sammen.
Fra sterke enkeltspillere til et sterkt lag
Under åpningen brukte prosjektleder Kristiane Haug Berg i Klosser Innovasjon en idrettsmetafor for å beskrive ambisjonen bak satsingen.
– Innlandet har mange sterke enkeltaktører innen forskning, utdanning og næringsliv. Skal regionen hevde seg sterkere nasjonalt og internasjonalt, må disse miljøene samarbeide tettere og spille hverandre gode. BioAI Nexus skal bidra til å utvikle et sterkere «treningsmiljø» for både talenter og bedrifter, sier Haug Berg.
BioAI Nexus skal ikke bygges opp som en stor ny organisasjon. Tvert imot er ideen å få mer kraft ut av kompetansen, forskningen og satsingene som allerede finnes i Innlandet.
Et koblingspunkt med konkrete verktøy
Navnet «Nexus» er ikke tilfeldig. Senteret skal fungere som et koblingspunkt mellom bedrifter, forskere, utdanningsinstitusjoner og virkemiddelapparatet, og samtidig være en aktiv prosessdriver for å få flere prosjekter i gang.
Målet er enkelt formulert:
– En bedrift skal kunne komme til oss og si: Vi har dette problemet. Hvem kan hjelpe oss? Da skal vi være gode nok til å finne de riktige folkene rundt bordet og bidra til å komme fra problem til samarbeid, og fra samarbeid til prosjekt, sier Haug Berg.
BioAI Nexus skal bidra til å identifisere behov i næringslivet, koble på relevante forskningsmiljøer og hjelpe aktørene videre til finansiering, nettverk og utviklingsprosjekter. Senteret skal ikke finansiere prosjekter selv, men bidra til å skape dem.
Store muligheter i skjæringspunktet mellom bioteknologi og AI
Bakgrunnen for satsingen er også den raske utviklingen innen bioteknologi og kunstig intelligens. Kombinasjonen av disse fagområdene åpner nye muligheter innen blant annet landbruk, matproduksjon og helse.
Kunstig intelligens kan analysere store mengder biologiske data og finne mønstre og sammenhenger langt raskere enn tidligere. Dette kan bidra til raskere utvikling av klimarobuste avlinger, bedre diagnostikk, mer persontilpasset behandling og nye metoder for å bekjempe antibiotikaresistens.
Under åpningen ble det vist til konkrete eksempler på hvordan teknologien allerede er tatt i bruk. Ved Vestre Viken sykehus har kunstig intelligens bidratt til færre konsultasjoner og mer effektiv pasientbehandling, mens TINE bruker AI for å forstå hvordan variasjoner i melk og produksjonsprosesser påvirker ostekvalitet.
Skal styrke Innlandets innovasjonskraft
Et sentralt tema gjennom dagen var hvordan Innlandet kan gå fra sterke enkeltmiljøer til en samlet kraft, og hvordan mer forskning kan tas i bruk i bedriftene. Flere av innlederne trakk fram behovet for sterkere samarbeid mellom forskningsmiljøer, næringsliv og offentlige aktører.
Prorektor Marit Sletmoen ved Universitetet i Innlandet pekte på betydningen av å investere i forskning, kompetanse og innovasjon, mens fylkesordfører Thomas Breen understreket behovet for å bygge sterkere lag og utnytte regionens styrker bedre.
Ordfører Vigdis Stensby i Hamar kommune trakk fram at regionen allerede er i vekst, og pekte på betydningen av å bygge sterke fagmiljøer som kan hevde seg langt utover Innlandets grenser. Hun beskrev BioAI Nexus som et viktig bidrag til å løfte fram et av regionens sterkeste kompetanseområder.
Fylkesordfører Thomas Breen knyttet satsingen til arbeidet med Innlandsporteføljen, som har som mål å samle kreftene rundt Innlandets fortrinn. Han understreket at regionen må bli flinkere til å samarbeide på tvers og bygge sterke lag, heller enn å utvikle mange små miljøer hver for seg.
Også Tore Anstein Doblaug, en sentral pådriver for Innlandet Science Park og flere av de regionale innovasjonssatsingene, pekte på behovet for å samle de mange dyktige miljøene i Innlandet. Han viste til at fylket over tid har ligget lavt på forskningsaktivitet og utvikling av høyteknologibedrifter, og argumenterte for at tettere samarbeid mellom forskning, næringsliv og kapital er nødvendig for å skape flere innovative selskaper og nye arbeidsplasser.
Starten på noe større
Flere av innlederne brukte ulike metaforer for å beskrive den samme utfordringen: Innlandet har mange sterke enkeltspillere og delmiljøer, men må bli flinkere til å opptre som ett lag. Som Torbjørn Almlid uttrykte det, handler det om å gå fra mange gode solister til et orkester med en felles ambisjon om å skape mer verdiskaping i regionen
Interessen for åpningen var stor. Representanter fra blant annet Universitetet i Innlandet, NTNU, SINTEF, NIBIO, Geno, Norsvin, Biobank og SpermVital deltok, sammen med politikere, innovasjonsmiljøer og næringslivsaktører fra hele regionen.
BioAI Nexus er også tenkt som en del av økosystemet rundt det kommende Innlandet Science Park på Hamar. Ambisjonen er å starte samarbeidet og bygge miljøet allerede nå, lenge før bygget står ferdig.
