Da Nils Helset tok over familiegården i Hamar, så han raskt behov for å optimalisere gardsdriften. Det endte opp i selskapet DigiFarm, som han nå selger for om lag 150 millioner kroner.
Landbrukskarrieren for bonden Nils Helset (41) ble temmelig kort, men det digitale verktøyet han utviklet gjennom oppstartsbedriften DigiFarm kan hjelpe landbruk over hele verden.
– Det er godt å kunne kjenne på at det du har bygd opp har en verdi, og en nytte i verden, sier gründer og administrerende direktør Nils Solum Helset i DigiFarm as.
Landbruksteknologi fra Hamar
På få år har Helset gått fra å være fersk gründer i Klossers inkubator på Hamar, til å ha over 60 bedriftskunder i over 18 land. Kundemassen inkluderer både europeiske myndigheter og landbruksdirektorat i land som Østerrike, Hellas, Litauen, Estland og Sverige, samt verdenskjente virksomheter som Yara, WWF, Nestle og Experian. Fjorårets omsetning var på 21 millioner kroner, og i år regner Helset med at de vil passere 30 millioner kroner.
DigiFarm er en agritech-bedrift fra Hamar som leverer teknologi for presisjonslandbruk gjennom avanserte KI-modeller.
– Med vår løsning kan du enkelt se hvor mye som er sådd på et jorde, og hvor det ikke er sådd. Denne løsningen selger vi til myndigheter og bedriftskunder i hele Europa, forklarer Helset, som har over 50 ansatte.
Selger til spansk tech-selskap
Avtalen om salg av bedriften til det spanske tech-selskapet Frontera X (tidligere gründere og eiere av ProFarm Group) ble signert 31. desember 2025, men salget ble først offisielt i februar 2026. Helset har vært gjennom en lang salgsprosess.
– Det hele startet med en due diligence som vi hadde med et stort amerikansk oppkjøpsfond fra mars 2024 til mars 2025. Vi fikk tilbud fra dem i mars 2025, men da var vi allerede i gang med et samarbeid med det spanske tech-selskapet. De ga oss et bedre tilbud våren 2025, sier Helset. Dermed ble det salg for svimlende 150 millioner kroner.
Du har nå oppfylt mange gründeres drøm: å bygge opp et selskap for så å selge det. Var det også din drøm?
– Da vi startet selskapet så tenkte vi ikke så mye på det – da var det å jobbe på for å finne gode løsninger for å lykkes, og stadig forbedre løsningene. Men etter hvert kom tankene rundt salg, og det ble mer aktuelt underveis, sier Helset.
Selv om han tjener svært godt på salget, så har han ingen planer om å legge inn årene. I stedet skal han fortsette som daglig leder, og nå med enda litt mer ansvar i det nye selskapet.
– Vi lanserer nå et produkt for forsikring i kornproduksjon, hvor man 30 dager etter såing kan detekterere skade eller ikke. Så det blir fortsatt travle dager! Forskjellen er at selskapet ikke er babyen min lenger, sier Helset.
Han er stolt over at produktet har blitt akseptert av Generali, som er et av Europas største forsikringsselskap, og Liberty Mutual, som er den største leverandøren av garantier på verdensbasis.
Startet som bonde
Nils Helset er oppvokst på Ridabu i Hamar, og har alltid hatt et ønske om å ta over gården.
– Da jeg vokste opp drev vi med kornproduksjon, bygg og hvete. Da lærer du fort at det alltid er noe å gjøre, så jeg kommer fra en hardtarbeidende kultur, sier Helset.
Som ungdom flyttet han først til Spania for å spille golf, og så til USA for å gå på college med stipend. Og det var i USA entreprenørgnisten ble tent.
– Der etablerte jeg et selskap som tok ansvaret for studentenes møbler når det var sommerferie, med mye møbelflytting og store lager. Og i 2009 startet jeg opp en foodtruck, noe som også var veldig spennende, sier han.
Etter hvert kom tiden for at Helset skulle ta over gården fra foreldrene sine, noe som ble en realitet i 2015. Da kom også trangen til å forbedre driften.
– Jeg ønsket å optimalisere det som kunne optimaliseres! Pappa viste meg hva han hadde plantet hvor, og hva han hadde gjødslet med, men hva var det optimale? Jeg ville vite hvilke såfrø som passet på de ulike jordene, og hvor mye gjødsel som skulle brukes hvor, sier en engasjert Helset.
Koblet på kompetanse
Utfordringen trigget den unge bonden, som hverken hadde landbruksutdanning eller noe som helst teknisk kompetanse i amerika-bagasjen.
– Jeg ble nødt til å koble på folk med som hadde den kompetansen jeg manglet. Jeg møtte tidlig min co-grunder Konstantin Varik, som tok ansvaret for den tekniske delen. I begynnelsen hadde jeg også mange gode samtaler med Norsk Landbruksrådgivning, hvor vi så på hvordan eksisterende digitale løsninger fungerte, sier Helset.
Men han innså fort at han trengte flere støttespillere og mer penger; for det å finne ut ting koster. Helset hadde ingen erfaring fra å søke om midler til forskning og utvikling, og han visste heller ikke hvilke ordninger som fantes. I tillegg trengte han både nettverk, gode sparringspartnere og kompetanse innen forretningsutvikling.
– Alt begynte hos Klosser Inkubator med et forprosjekt. Da ble jeg også umiddelbart koblet opp mot deres næringsklynge NCE Heidner Biocluster, som jobber med bedrifter innenfor landbruksteknologi, sier Helset.
Han opplevde en sømløs bistand, der inkubator og klynge samarbeidet tett for å kunne bistå ut fra de behovene han hadde der og da.
– Jeg fikk informasjon om hva som var mulig å få til, og sparring underveis. For det er jo en jungel med midler der ute, og for en som hadde null erfaring med slikt var det godt med stødige rådgivere. Og ikke minst sparring rundt hva som ville fungere eller ikke for selskapet, sier Helset.
Kristian Bakke Haugen hos Klosser har jobbet tett med Nils Helset, og beskriver ham som en svært dedikert gründer som evner å lete etter muligheter og gripe de.
– Vi i Klosser har blant annet et stort nettverk for agrifoodtech-bedrifter, som han har evnet å bruke. Det å kunne bygge relasjoner med markedet er noe han er veldig god til, sier Bakke Haugen.
Selskapet gikk virkemiddeltrappa
Med NCE Heidner Biocluster og Klosser på laget søkte han først et forprosjekt innen FoU for å se på alt av åpen data i Norge, så et annet forprosjekt. Videre ble det søkt og innvilget støtte fra både FORREGION, Regionale forskningsfond Innlandet, Norges Forskningsråd og Innovasjon Norge.
Gjennom forprosjektet ble det gjennomgått masse åpne datasett.
– Jeg fant alle detaljene og hadde masse rådata, men jeg visste ikke hva som var brukt hvor. For jeg hadde ingen geolokasjon – altså hvilket korn som ble sådd på hvilket jorde – som vi trengte for å analysere produksjonen. Da kom satellittdata inn i bildet, sier Helset.
Han ble tipset om å sjekke ut Space-programmet på Kjeller, noe som endte med nye nettverk. Gjennom romfartsinkubatoren ESA BIC Norway var det flere dører som åpnet seg. Her ble DigiFarm det første norske selskapet som ble tatt opp i ESA BIC-programmet. Og i 2021 vant bedriften 1. premien i Airbus Challenge for sin bruk av satellittdata, og ble nominert som topp 20 European space-start up av ESA i 2023.
I 2022 sikret de seg nærmere 6 millioner euro i tilskudd og egenkapital fra EU-programmet EIC Accelerator. Her ble Helset og DigiFarm tett fulgt opp gjennom hele søknadsprosessen av NCE Heidner Biocluster sin egen EU-rådgiver Linn Dybdahl.
– EU-søknaden husker jeg som tungvint og med masse arbeid. Hadde jeg ikke fått hjelp hadde det blitt vanskelig. Heldigvis fikk vi god bistand fra NCE Heidner Bioclusters EU-rådgiver. Vår case er faktisk et godt eksempel på at det er mulig å få suksess også uten venture-kapital, sier Helset.
Avgjørende EU-midler
Han er ikke i tvil om at EU-midlene var avgjørende for bedriftens suksess.
– Finansieringen og den økte synligheten ga oss drahjelpen vi trengte hos investorene, sier Helset.
For bedriften brukte to og et halvt år på den krevende fasen med å videreutvikle teknologien fra teststadiet (TRL 5) til et kommersielt lanseringsklart produkt (TRL 9).
– Uten disse midlene hadde ikke den omstillingen vært mulig, sier Helset.
I tillegg til pengene dere fikk, så er jo tildelingen et kvalitetsstempel. Husker du om dette åpnet noen nye dører?
– Gjennom EIC Space Program og Accelerator etablerte vi et tett partnerskap med Europakommisjonen og andre nøkkelaktører. Denne støtten ble et kvalitetsstempel som validerte teknologien vår overfor både forskningsmiljøer og investorer. Det ble det springbrettet vi trengte for å modne løsningen og skalere selskapet internasjonalt, sier Helset.
Må tørre å feile
Når andre gründere leser dette: hvilke feil har du gjort som andre kan unngå?
– Man må tørre å gjøre feil for å finne ut hva som er riktig. Og vi har gjort mange feil underveis. Det er en tung prosess, men det er nettopp slik man bygger den erfaringen som kreves for å lykkes, sier Helset.
– Samtidig har vi lært to dyrekjøpte lekser: Ting tar alltid lengre tid enn planlagt, og kapitalbehovet er konsekvent større enn man forespeiler seg. En robust finansieringsplan er derfor helt nødvendig, er rådet fra Helset.
Og hva gjorde du riktig?
– Vår viktigste suksessfaktor var nok den tette dialogen med markedet. Som gründer er det lett å bli låst i egen teknologi og ende opp med et produkt uten kommersiell verdi. Ved å prioritere kundenes faktiske behov, kan man justere og optimalisere løsningen fortløpende. Og det har vi gjort hele veien, smiler Helset.