Hedmark har fått to av totalt syv forsøksfelt i det nasjonale prosjektet WILDBERRIES, som kan ende opp i lansering av nasjonale bær-kart. Målet er økt kommersiell utnyttelse av norske ville bær.

De to forsøksfeltene i Hedmark er i Rendalen og i Kongsvinger. I disse dager jobbes det med å registrere og etablere test-ruter hvor forsøket skal pågå i inntil fire år.
– Vi har gjort avtaler med grunneierne om merkingen, og håper at også bærplukkerne vil respektere skiltingen ved test-rutene, sier daglig leder Mali Hagen Røe i Klosser Innovasjon.

Utvikler bærkart
Bærprosjektet, som ledes av Norsk Institutt for bioøkonomi (NIBIO), vil også komme ivrige bærplukkere til gode.

– Målet er blant annet å kunne utvikle bærkart, slik at det er mulig å plukke ville bær der det vil være størst sannsynlighet for bær, sier Hagen Røe. Dette vil også gjøre det enklere å kommersialisere bærplukkingen og skape nye arbeidsplasser.

Hagen Røe skryter av engasjementet og det gode samarbeidet med lokal samarbeidspartner Rendalen næringsforening som også ser store muligheter for arbeidsplasser innen bær.
– Vi har naturressursene og muligheten for å skape viktige arbeidsplasser, sier leder John Fiskvik i Rendalen næringsforening. Fiskvik påpeker at regionen historisk sett har utnyttet ville bær i en mye større grad enn i dag, og viser til at det i årene etter krigen årlig ble sendt over 1.000 tonn bær sørover via Rørosbanen, og da aller mest tyttebær.

Fra venstre Mali Hagen Røe i Klosser Innovasjon, Per Sindre Nyberget og John Fiskvik i Rendalen næringsforening, og Cathrine Fodstad i Klosser Innovasjon under denne ukes merking av forsøksfelt i Rendalen.
Fra venstre Mali Hagen Røe i Klosser Innovasjon, Per Sindre Nyberget og John Fiskvik i Rendalen næringsforening, og Cathrine Fodstad i Klosser Innovasjon under denne ukes merking av forsøksfelt i Rendalen.

Bioøkonomi er ett av satsingsområdene til Klosser Innovasjon, hvor utnyttelse av norske ville bær er en av mange ulike muligheter som det arbeides med. De ser et stort potensial i samarbeidet med NIBIO-prosjektet.

– Bioøkonomi handler om utnyttelse av fornybare biologiske ressurser, og her har Innlandet store ressurser og muligheter. Da gjelder det å ta dette i bruk, sier Hagen Røe.

En av utfordringene er at tilgjengelighet og kvaliteten på ville bær varierer mye fra år til år, og fra sted til sted. Prosjektet WILDBERRIES ønsker å utvikle verktøy og modeller for bedre å forutse avling. Dette vil være viktig ved en mulig kommersialisering av ville norske bær.

Klosser Innovasjon har fått ansvaret for to av de sju forsøksfeltene; ett i Rendalen og ett i Kongsvinger. På hvert av stedene er man nå i gang med å merke opp 40 test-ruter, hver på en kvadratmeter, hvor biologiske karakterer bestemmer avlingspotensialet som skal registreres. Test-rutene markeres ved å slå ned trestikker med skilt som forklarer at forsøk pågår.

Fokus på tyttebær
Prosjektet har størst fokus på tyttebær. Tidligere forskning har vist at tyttebær, i tillegg til god smak, har positive helseeffekter samt gode konserverende egenskaper.
– Og vi snakker her om store mengder tyttebær, hvor mesteparten forblir uutnyttet. Årlig avling i Norge er på om lag 115.000 tonn, sier Hagen Røe.

På grunn av høye kostnader kan ikke norsk råmateriale konkurrere på produktpris. Innovative løsninger og ny kunnskap om kvalitet kan imidlertid åpne muligheter for økt verdiskaping og produktdifferensiering. Og her vil prosjektet favne flere ville bærsorter enn bare tyttebær.

WILDBERRIES ledes av NIBIO, sammen med samarbeidspartnerne NOFIMA, BAMA, Norges Arktiske Universitet – UiT og Klosser Innovasjon, samt internasjonale forskningsmiljø med høy kompetanse på området. Prosjektet er støttet av Norges Forskningsråd.

Slik ser et av forsøksfeltene i Rendalen ut.

Prosjektet Wildberries skal levere:

  • Kart over tilgjengelige områder med tyttebær
  • Modeller for å forutse avling
  • Modeller for å forutse kvalitet
  • Prototyper for produkter
  • Innovasjonsmuligheter for norske ville bær

I tillegg til de to feltene i Hedmark så skal det etableres ett prøvefelt i Pasvik i Finnmark, ett i Steinkjer-området i Trøndelag, på Røyland i Agder samt to i Troms.