Det bugner av tyttebærblomster i skogen. Forrige uke ble det på èn kvadratmeter registrert over 6.000 tyttebærblomster, og blir alle blomstene til bær ligger det an til et flott bærår.
Forrige uke var Klosser Innovasjon i skogene både i Rendalen kommune og Kongsvinger kommune, i forbindelse med et bærprosjekt vi deltar i og som NIBIO leder. Målet med skogsturen var å registrere tyttebærblomster på ulike forsøksfelt.
– Ett sted telte vi over 6.000 tyttebærblomster på en kvadratmeter. Den samme ruta hadde bare en sjettedel i fjor, sier forretningsutvikler Cathrine Fodstad i Klosser Innovasjon på Tynset.
Økning fra i fjor
I fjor ble det gjennom bærprosjektet WILDBERRIES merket forsøksfelt fra Agder i sør til Finnmark i nord, som skal følges gjennom prosjektperioden fra 2019 – 2022. På hver lokalitet er det åtte områder, eller skogbestander, der tyttebærene vokser under ulike vekstforhold, som for eksempel kan være ulik skogstype eller høyde over havet. I 2019 ble det registrert store variasjoner i bærproduksjonen, der noen ruter også var helt uten bær.
– Generelt kan man si at 2019 ikke var et spesielt godt bærår, sier prosjektleder Inger Martinussen i NIBIO.
I Innlandet er det forsøksfelt i Rendalen kommune og i Kongsvinger kommune. Og i Rendalen ligger det an til en god bærhøst. Der har over to tredjedeler av rutene en økning i antall tyttebærblomster i forhold til fjoråret. Mange av rutene har en dobling av antallet blomster i forhold til fjoråret, mens andre har en tredobling eller mer. En tredjedel av rutene har færre blomster enn under fjorårets blomsterregistrering.
TUSEN OG EN…: Det ble mye telling på Cathrine Fodstad og Mali Hagen Røe i Klosser Innovasjon under forrige ukes registreringer i Rendalen. Da ble tyttebærblomster i 40 forsøksruter i åtte ulike skogbestander telt opp.
La rutene være i fred
Biologiske karakterer som bestemmer avlingspotensialet registreres nå i til sammen 192 ruter à 1 m2 over hele landet, der Rendalen og Kongsvinger til sammen har 80 av disse rutene som Klosser Innovasjon har ansvaret for.
– Vi er takknemlige overfor grunneiere både i Rendalen og Kongsvinger, som har latt oss få opprette forsøksfeltene, og at vi får ha dem der over en fireårsperiode, sier Fodstad.
Hun minner om viktigheten av at rutene får stå i fred, og at det ikke plukkes bær der til høsten.
Økt verdiskaping fra ville bær
Målet med prosjektet WILDBERRIES er å fremskaffe kunnskap og innovative løsninger for økt utnyttelse og verdiskaping fra ville bær. Data som registreres vil sammen med klimadata utgjøre grunnlaget for modelleringen. Modellene vil suppleres med ny kunnskap fra kontrollerte forsøk i drivhus som starter nå i sommeren 2020.
I forsøkene i veksthus skal det studeres effekten av daglengde og temperatur på viktige egenskaper som blomstring og avling i tillegg til kvalitet. Tilgjengelighet og kvalitet på ville bær varierer mye fra år til år og fra sted til sted. Gjennom prosjektet skal det utvikles verktøy og modeller for bedre å forutse avling. Dette er av avgjørende betydning dersom man ønsker å kommersialisere innhøsting av ville bær.
MERKET: Alle forsøksfeltene er merket med stikker og plakater, som henstiller folk til å holde seg utenfor forsøksfeltene.
Forutse gode bærår
– Det blir spennende å se når resultatene er klare, hvilke sammenhenger vi finner mellom vekstforhold og innholdsstoffer og kvalitet. Ved hjelp av modellering skal vi også kunne forutse om det kan bli et bra bærår i ulike områder av landet, sier prosjektleder Inger Martinussen i NIBIO.
Tyttebærene blir analysert for innhold av sukker og syrer, som er viktige for smaken av bærene, og polyfenoler, som både gir farge og smak (bitterhet) og har positive helseegenskaper. Resultatene fra de første analysene antyder at det er flere faktorer enn hvor i Norge tyttebærene vokser som bidrar til mengden fargestoffer (anthocyaniner). Hvordan de forskjellige innholdsstoffene blir påvirket av vekstforhold kan variere.
Når det gjelder tyttebær så forblir det meste uutnyttet i skogen. Årlig avling med tyttebær i de norske skoger er på om lag 115.000 tonn I dag er det lite innovasjon og produktvariasjon basert på tyttebær som råvare. Og dagens produkter er gjerne tradisjonelle, av lav i verdi og basert på importerte tyttebær. Innovative løsninger og ny kunnskap om kvalitet kan gi nye muligheter for økt verdiskaping.
KLASER: Tyttebærblomstene samler seg i flotte blomsterklaser, der hver blomst skal bli til ett bær.
BUGNER: Både i våre forsøksfelt i Kongsvinger og Rendalen er det registrert flere tyttebærblomster i år enn i fjor, men det er aller størst økning i Rendalen.