Milliarder til unge vekstbedrifter

Dette er i korte trekk de nye tiltakene som legges fram 27. mars:

• Tilskudd til unge vekstbedrifter på 2,5 mrd. kroner
• Innovasjonslån – økt låneramme med 1,6 mrd. kroner, til 3 mrd. kroner
• Rentestøttefond – 300 millioner kroner
• Tilskudd til private innovasjonsmiljøer – 50 millioner kroner
• Næringsrettet forskning – 250 millioner kroner
• Kapital til fonds- og matchinginvesteringer – 1 mrd. kroner

De nye tiltakene skal legges frem etter statsråd fredag, i en proposisjon som skal behandles i Stortinget og som kommer som en del av en større krisepakke. Denne krisepakken kommer i tillegg til kompensasjonsordningen for kriserammede bedrifter som ble lagt fram fredag morgen.

Ny aktivitet
Tilskuddet til unge vekstbedrifter på 2,5 mrd. kroner inkluderer styrking av ordningene innovasjonstilskudd med 2 mrd. kroner og etablerertilskudd med 500 mill. kroner.

Innovasjonstilskudd er innrettet mot små og mellomstore vekstselskaper med utviklingsprosjekter som vil kunne skape ny aktivitet i bedriftene og hindre unødvendige permitteringer. Midlene skal stimulere produkt- og tjenesteutvikling, strategi- og kompetanseutvikling, tilrettelegging for utviklingsaktiviteter og -prosjekter, og bedriftsnettverk. Ordningen skal være et incitament til at utviklingsprosjekter kan gjennomføres til tross for resultatsvikt og likviditetsutfordringer.

Etablerertilskudd treffer gründere og oppstartsbedrifter med innovative forretningsideer som har markeds- og vekstpotensial, men redusert tilgang til egenkapital.

Styrkingen av tilskuddet gjør at man når ut til flere gründerbedrifter, og maksimal støtte økes fra dagens 0,7 mill. kroner til 1,5 mill. kroner. Tilskuddet kan suppleres med ordningene Oppstartslån og risikolån, som vil gi økte muligheter til å utløse privat kapital.

Innovasjonslån
Forslaget om å øke lånerammen til innovasjonslån med 1,6 mrd. kroner, vil gi en totalramme på 3 mrd. kroner. Innovasjonslån kan anvendes til delfinansiering av investeringsprosjekter som handler om nyetablering, nyskaping, omstilling, internasjonalisering og utvikling. Økt utlånsramme vil gi lånetilgang til bedrifter med stort potensial som vanskelig vil få dekket sine finansieringsbehov i markedet, selv med statens risikoavlastning til bankene. Den økte utlånsrammen skal særlig rettes mot likviditetslån. Det settes samtidig av midler til økt tapsavsetning.

Rentestøttefond
Formålet med et rentestøttefond på 300 millioner kroner er å gi bedrifter rammet av krisen betalingslettelse gjennom avdragsutsettelse og utsettelse i rentebetalinger for eksisterende eller nye innovasjonslån og distriktsrettede risikolån. Med dagens situasjon vil det være behov for å styrke dette fondet. Rentestøtte kan også gis til bedrifter i forbindelse med finansiering av utviklingsprosjekter i en tidlig fase.

Det foreslås også et tilskudd til private innovasjonsmiljøer på 50 mill. kroner. Private innovasjons- og gründermiljøer som ikke støttes av Siva er i en svært sårbar posisjon. For å hjelpe disse miljøene, slik at de kan opprettholde sine tilbud til oppstarts- og vekstselskaper, foreslås det en tilskuddsordning på 50 mill. kroner.

Næringsrettet forskning
Regjeringen foreslår å styrke satsingen på næringsrettet forskning og utvikling med 250 mill. kroner, for å bidra til å opprettholde forskningsbasert omstilling og innovasjon i næringslivet.

Økningen skal bidra til å holde FoU-aktiviteten i gang i hele bredden av næringslivet slik at forskningsprosjekter- og aktiviteter ikke avsluttes.

Regjeringen foreslår å øke investeringskapitalen i Investinor for å bedre tilgangen på kapital for bedrifter i tidlig fase. Her foreslås å øke bevilgningene med 1 mrd. kroner. Tiltaket skal stimulere til at privat kapital og kompetanse kan fortsette å skape og utvikle nye lønnsomme arbeidsplasser fremover.