Kronikk: Smittevern og antibiotikaresistens er høyaktuelt

I 2016 konkluderte et forskningsprosjekt finansiert av Wellcome Trust at resistente bakterier i 2050 vil ha større dødelighet enn kreft har i dag. Dette betyr at resistente bakterier kan føre til 10 millioner dødsfall på verdensbasis.  I verste fall kan et lite sår med påfølgende bakterieinfeksjon få dødelig utfall i 2050 – også her i Norge.

Antibiotika og covid-19
Koronavirus-pandemien fører ikke bare med seg den svært smittsomme sykdommen covid-19, men gir også et økt fokus på smittevern og hygiene. Dårlig håndhygiene kan spre både bakterier og virus.

Pasienter med virus-lungebetennelse er mer sårbare for bakterieinfeksjoner, og disse må behandles med antibiotika. Uansvarlig bruk av antibiotika kan føre til resistente bakterier, og får du en infeksjon med resistente bakterier, kan sykdomsforløpet bli dødelig. Det antas at resistente bakterier fører til økt dødelighet hos pasienter med covid-19.

Situasjonen i Norge
Resistensutviklingen globalt er sterkt koblet opp mot antibiotikabruk i matproduksjonen. Norge regnes som et foregangsland i arbeidet mot antibiotikaresistens, og norsk matproduksjon bruker minst antibiotika i verden. I Norge har vi lange tradisjoner med et godt samarbeid mellom veterinærer, myndigheter og bedrifter. Videre avles det på dyr og planter med god helse. Likevel ser vi en økning i resistensutviklingen også her.

I kampen mot antibiotikaresistens er det derfor viktig at vi ser folkehelse, dyrehelse og plantehelse under ett – det er én helse.
NCE Heidner Biocluster, som er Norges ledende næringsklynge innen bioøkonomi og bærekraftig matproduksjon, har sammen med Klosser Innovasjon AS tatt initiativ til å styrke arbeidet med én helse i Norge.

Høsten 2019 arrangerte vi konferansen Biotown One Health, hvor målet var å styrke samarbeidet mellom helsesektor, matproduksjon og miljø. Dette arbeidet pågår fortsatt. Konklusjonen fra konferansen er klar; de ulike sektorene har mye å lære av hverandre, og kan få til gode løsninger sammen. På konferansen ble det presentert forskning som skal bidra til raskere identifikasjon av resistensgener hos bakterier. Dette vil gi raskere svar på hva som er rett medisin for pasienten. I etterkant av konferansen er prosjektet Network for One Health Resistome Surveillance (NORSE) startet opp.

Selv om vi er flinke i Norge, er vi ikke alene i verden. Andre land bruker mer antibiotika i matproduksjonen, noe som fører til et økende problem med resistente bakterier. Disse bakteriene sprer seg i miljøet, til mennesker som spiser maten, og til sykehus. I tillegg fører økt reisevirksomhet til at bakterier og virus spres raskere over hele verden. Koronavirus-pandemien er et skremmende eksempel på dette.

Kjøp norske råvarer
Selv om det brukes lite antibiotika i norsk matproduksjon, kan resistente bakterier importeres. Vi har dessverre ingen garantier for at utenlandske matprodukter i norske disker er frie for resistente bakterier. Det tryggeste er derfor å spise norsk mat produsert av sunne og friske dyr og planter!