150 deltok på fremtidens matproduksjon

Over 150 personer hadde funnet veien til kulturhuset i Tynset torsdag 11. november for et fullspekket og variert program. Avdelingsdirektør Erik Lagethon hos Statsforvalteren i Innlandet sto for den offisielle åpningen, der han var tydelig på at Innlandet er en viktig del av løsningen på fremtidens matproduksjon. 

– Vi har en solid verdikjede fra jord til bord, slo Lagethon fast. 

Dette med bakgrunn i at Innlandet er det største jordbruksfylket målt i verdiskaping, og har komplette verdikjeder for mjølk, potet, korn og grønnsaker. Innlandet står for 24 prosent av landets matproduksjon og 40 prosent av landets skogavvirkning. Han påpekte videre at Innlandet er størst på storfekjøttproduksjon, størst på potet, nest størst på korn og tredje størst på mjølkeproduksjon, og er Norges kjerneområde for dyreavl og planteforedling. 

– Klynger som NCE Heidner Biocluster og Norwegian Wood Cluster styrker vår konkurransekraft framover, slo Lagethon fast. 

Lønnsomheten må økes 
Rådgiver Bjørn Aasen hos Vekstra Nord-Øst SA tok for seg lønnsomheten i ulike landbruksproduksjoner i Fjellregionen. Han innledet med at regionen preges av mye god jord, god arrondering, et stabilt innlandsklima og gode utmarksressurser. 

– Men vi har problemer med rovdyr, og det er snart ikke igjen sauebruk i Rendalen, sa Aasen, som mener det er bekymringsfullt at staten kjøper ut beiterett for 20 år, noe han mener vil få svært store konsekvenser. 

Økonomisk sett så konkluderer Aasen at det er solid drift i Fjellregionen-jordbruket, men påpekte at det også legges ned utrolig mange timer. Han hadde også tatt for seg ulike bruk i regionen, og sett på lønnsomheten per nå og lønnsomheten etter nødvendige investeringer i nye driftsbygninger. Flere bruk endte med et negativt driftsresultat dersom det bygges nytt, noe det må i mange tilfeller både innenfor produksjon av sau og ammeku. 

– Skal vi produsere storfekjøtt og sauekjøtt i Norge så må det til en bedre økonomi; lønnsomheten må økes. Nå er det mange som får det til å gå rundt fordi det jobbes også utenfor landbruket, sier Aasen. 

Jordpakking koster
Rådgiver Kari Bysveen i Norsk landbruksrådgivning fikk nok publikum til å tenke over hvordan og hvor ofte de kjører traktor ute på jordet. For hennes tydelige budskap var at dårlig jordstruktur rammer bonden hardt. 

– Jeg vil at alle gardbrukere skal grave mer i jorda, sa Bysveen, som håpet det kunne føre til en økt bevissthet for hva jordpakking fører med seg. 

Hun var tydelig på at jordpakking gir økt jordfasthet, redusert luftvolum, nedsatt drenering, redusert rotvekst, økt denitrifikasjon, redusert næringsopptak, senere opptørking og økt erosjon. 

– Jordpakking koster, og det er dere som kan gjøre noe med det, var Bysveens utfordring til de mange frammøtte. 

Bønder inspirerte bønder
Etter lunsj med kjøttsuppe av norske råvarer, var det inspirasjonsbønder fra Landbrukets Økoløft som inspirerte salen. Bonde Embret Rønning fortalte om hvordan egenprodusert grovfôr har bedret økonomien i melkeproduksjonen, som han driver i fjellbygda Vingelen 700 m.o.h. 

– Jeg har siden 2002 drevet økologisk, noe som gjør at jeg får 1 krone mer betalt for mjølka, sa Rønning, som også ga tips om slangespreding av møkk for å redusere jordpakkinga og for å utnytte nitrogenet bedre. Rønning ble senere på dagen hedret for sitt langvarige og gode arbeid, da han ble tildelt Bærekraftprisen av Rørosmeieriet.  

Bonde Kjersti Rinde Omsted fortalte hvordan hun på Opaker gård driver matproduksjon på lag med naturen, noe som gir bedre dyrehelse. Hun kunne fortelle om holistisk beiting, som både er bra for dyra og jorda, bruk av Nofence og hvordan sauen bidrar i forhold til gardens juletreproduksjon. Hun prøver også ut gamle kornsorter, driver andelsbruk på grønnsaker og benytter utmarksbeite i svært stor grad. Hun selger også kjøttet sitt selv direkte til restauranter og reko-ringer. 

Atle Kalbækken fra Glommen Mjøsen Skog tok for seg skogen som ressurs i Fjell-landbruket og mulighetene for økt inntjening fra skogen. Han var tydelig på hva som var de påkrevde behov i skogen. 

– Vi trenger mer skogkultur og det eksisterende vegnettet må oppgraderes for å møte dagens krav, sa Kalbækken. 

Og hvis bøndene ønsker å legge ned egeninnsats, så mente Kalbækken at de burde prioritere det å gå med ryddesaga, utarbeide skogbruksplaner samt tilrettelegge bedre med veier, veltetplasser og snuplasser. 

Utvider vellykket prosjekt
Gudmund Nygård i Inatur tok for seg lokal verdiskaping med utgangspunkt i naturressurser, utmark, jakt og fiske. Sammen med Klosser Innovasjon er prosjektet Flere varme utmarkssenger gjennomført, takket være økonomisk støtte fra Innlandet fylkeskommune.  

– Prosjektet var så vellykket at det nå er søkt om en utvidelse, konstaterte Nygård. 

Fremtidens matproduksjon (tidligere Biotown Nord-Østerdal) ble i år arrangert for femte året på rad.
Bak arrangementet står Klosser Innovasjon, i samarbeid med Sparebank1 Østlandet og Statsforvalteren i Innlandet, med god støtte fra Landbrukets Økoløft, Tynset kommune, Alvdal kommune og Rørosmeieriet.